Nordlys Viking
Graverad mugg, sigurdsagan ca 500 ml
Vänligen logga in för att se priser
Farge:Svart gravering
Antall:
Sigurd voks opp hos kong Hjalprek i Danmark. Faren hans hadde blitt myrdet, og da giftet moren seg på nytt med Hjalpreks sønn Alf. Sigurd ble oppdratt til mann av kongens smed, som var en dverg ved navn Regin. Ettersom årene gikk, vokste Sigurd opp til en staselig ung mann som få kunne måle seg med, og hans styrke og tapperhet var vidt kjent. En dag kalte Regin til seg Sigurd og fortalte ham sitt livs historie.
Regins far het Reidmar, og han var en av de rikeste dvergene. Regins brødre het Fafner og Utter. Utter kunne anta dyreskikkelse og brukte å jage og fiske forvandlet til nettopp en oter. En ettermiddag lå Utter på stranden i sin dyreskikkelse og spiste laks. Da kom æsene Odin, Høner og Loke forbi, som ikke visste hvem oteren egentlig var. De ville overnatte hos den rike Reidmar, men de kunne ikke komme dit uten gaver, så Loke slengte en stein mot Utter som døde. Derpå ble dyret flådd og overrakt til Reidmar. Han så naturligvis hvem de hadde drept, og ble fra seg av sorg og vrede. Derfor krevde han en stor mannbot – skinnet skulle først fylles med gull, og deretter skulle det dekkes helt utvendig.
I nærheten bodde den stormrike dvergen Andvare, som også kunne forvandle seg til dyr. Loke dro av sted og lyktes med å fange Andvare da han var en gjedde. Han tok dvergens gull som betaling for å slippe ham fri. Men Andvare forsøkte å smussle unna en magisk gullring. Det så Loke, og han krevde også denne. Da uttalte Andvare en forbannelse over hele skatten, og særlig ringen. Den som eide Andvares gull, skulle alltid rammes av død og ulykke.
Med skatten kunne Loke betale mannboten, men han beholdt ringen. Da Reidmar undersøkte oterskinnet, så han at det ikke var helt dekket av gull – et morhår stakk frem. Da la Loke dit Andvares kjære ring, og de var frie.
Skatten var imidlertid forbannet, og Reidmar ble myrdet av sønnen Fafner, som ville ha alt gulvet selv. Deretter forvandlet Fafner seg til en drage, tok med seg skatten ut på den grusomme Gnitaheia og la seg til for å vokte gulvet.
Alt dette fortalte Regin til Sigurd. Regin ville hevne seg, men han klarte det ikke selv. Derfor ba han nå om Sigurds hjelp. Som belønning skulle Sigurd få hesten Grane og det magiske sverd Gram. Med disse gavene kunne Sigurd så ri av sted og hevne sin fars morder. Når det var gjort, skulle Sigurd hjelpe Regin og drepe Fafner.
Sagt og gjort. Da Sigurd var ferdig med sitt, begav han seg til Gnitaheia for å finne dragen. Fafner pleide hver dag å slepe seg ned til en liten sjø for å drikke, og der dragekroppen ble dratt fram, hadde det danned seg en sti. Sigurd gravde en grop i stien og la seg i den for å vente på dragen med sverdet i høyre hånd. Da kom en skjeggete mann i grå klær med vandringsstav og toppete hatt – Odin. Han ville hjelpe Sigurd og rådet ham til å grave flere groper der blodet kunne renne ut, ellers kunne Sigurd drukne i alt drageblodet.
Snart kom dragen, og Sigurd drev inn sverdet Gram helt til hjaltet da hjertet var rett over ham. I dragens dødskamp minnet Fafner om den forbannelsen som hvilte over skatten. Da dragen var død, hoppet plutselig Regin fram fra et gjemmested. Han rost Sigurd og ba ham om å steke dragens hjerte. Sigurd gjorde som han ble bedt om, mens Regin gikk for å hvile en stund. For å kjenne om hjertet var ferdig, satte Sigurd fingeren mot det, men brente seg. Instinktivt satte han fingeren i munnen og fikk da smake drageblod. Dette gjorde at han plutselig forsto hva fuglene sang.
Småfuglene i trærne visket at Regin hadde svik i sinne, så Sigurd gikk rett og slett og hugget hodet av dvergen. Enda en gang hadde Andvares ring ført til at de som hadde vært venner og frender, drepte hverandre. Skatten ble dermed Sigurds, men også han ble rammet av forbannelsen. Men det er en annen historie...
Regins far het Reidmar, og han var en av de rikeste dvergene. Regins brødre het Fafner og Utter. Utter kunne anta dyreskikkelse og brukte å jage og fiske forvandlet til nettopp en oter. En ettermiddag lå Utter på stranden i sin dyreskikkelse og spiste laks. Da kom æsene Odin, Høner og Loke forbi, som ikke visste hvem oteren egentlig var. De ville overnatte hos den rike Reidmar, men de kunne ikke komme dit uten gaver, så Loke slengte en stein mot Utter som døde. Derpå ble dyret flådd og overrakt til Reidmar. Han så naturligvis hvem de hadde drept, og ble fra seg av sorg og vrede. Derfor krevde han en stor mannbot – skinnet skulle først fylles med gull, og deretter skulle det dekkes helt utvendig.
I nærheten bodde den stormrike dvergen Andvare, som også kunne forvandle seg til dyr. Loke dro av sted og lyktes med å fange Andvare da han var en gjedde. Han tok dvergens gull som betaling for å slippe ham fri. Men Andvare forsøkte å smussle unna en magisk gullring. Det så Loke, og han krevde også denne. Da uttalte Andvare en forbannelse over hele skatten, og særlig ringen. Den som eide Andvares gull, skulle alltid rammes av død og ulykke.
Med skatten kunne Loke betale mannboten, men han beholdt ringen. Da Reidmar undersøkte oterskinnet, så han at det ikke var helt dekket av gull – et morhår stakk frem. Da la Loke dit Andvares kjære ring, og de var frie.
Skatten var imidlertid forbannet, og Reidmar ble myrdet av sønnen Fafner, som ville ha alt gulvet selv. Deretter forvandlet Fafner seg til en drage, tok med seg skatten ut på den grusomme Gnitaheia og la seg til for å vokte gulvet.
Alt dette fortalte Regin til Sigurd. Regin ville hevne seg, men han klarte det ikke selv. Derfor ba han nå om Sigurds hjelp. Som belønning skulle Sigurd få hesten Grane og det magiske sverd Gram. Med disse gavene kunne Sigurd så ri av sted og hevne sin fars morder. Når det var gjort, skulle Sigurd hjelpe Regin og drepe Fafner.
Sagt og gjort. Da Sigurd var ferdig med sitt, begav han seg til Gnitaheia for å finne dragen. Fafner pleide hver dag å slepe seg ned til en liten sjø for å drikke, og der dragekroppen ble dratt fram, hadde det danned seg en sti. Sigurd gravde en grop i stien og la seg i den for å vente på dragen med sverdet i høyre hånd. Da kom en skjeggete mann i grå klær med vandringsstav og toppete hatt – Odin. Han ville hjelpe Sigurd og rådet ham til å grave flere groper der blodet kunne renne ut, ellers kunne Sigurd drukne i alt drageblodet.
Snart kom dragen, og Sigurd drev inn sverdet Gram helt til hjaltet da hjertet var rett over ham. I dragens dødskamp minnet Fafner om den forbannelsen som hvilte over skatten. Da dragen var død, hoppet plutselig Regin fram fra et gjemmested. Han rost Sigurd og ba ham om å steke dragens hjerte. Sigurd gjorde som han ble bedt om, mens Regin gikk for å hvile en stund. For å kjenne om hjertet var ferdig, satte Sigurd fingeren mot det, men brente seg. Instinktivt satte han fingeren i munnen og fikk da smake drageblod. Dette gjorde at han plutselig forsto hva fuglene sang.
Småfuglene i trærne visket at Regin hadde svik i sinne, så Sigurd gikk rett og slett og hugget hodet av dvergen. Enda en gang hadde Andvares ring ført til at de som hadde vært venner og frender, drepte hverandre. Skatten ble dermed Sigurds, men også han ble rammet av forbannelsen. Men det er en annen historie...
Kontakt
Har du et spørsmål?
Lurer du på noe, trenger hjelp eller bare vil diskutere ideer, ring oss på +46 (0)10-1019192 så hjelper vi deg gjerne.
(09-17 man-fre)